På denne dagen i 2010 het blogg overskriften FERDIG:
Siste dose (6B - eller dose nr 12) er nå innabords. Så utrolig deilig!
Vel, kan ikke huske at det var så veldig "deilig" akkurat.
Idag er det altså fem år siden siste dose. DET er deilig!
Etter fem år med oppfølging og kontroller er jeg nå ... ja hva er jeg nå? Er det virkelig over?
Hva betyr kreftfri? Kreftfri var jeg når jeg ikke hadde flere kreftceller i kroppen. Hva er jeg når jeg er friskmeldt etter fem års oppfølging? Kreftfri?
Jeg vil aldri bli kreftfri - det er en del av meg. Selv om jeg ikke er syk lenger så er fortsatt kreft en del av min historie, en del av meg og den jeg er.
Jeg er en kreft overlever!
Dagen idag fortjener et blogg innlegg. Dagen idag har vært fylt av mange tanker, tilbakeblikk om hva som skjedde, og hva jeg har vært igjennom. Bloggen min ligger her som en fortelling, eller bevis, om hva som skjedde. Heldigvis er det veldig fjernt for meg.
Idag har jeg feiret i det stille, utrolig takknemlig for at jeg er her! Akkurat her som jeg er idag!
18.01.2015
15.11.2012
Trist
Kjære kollega og gode venn Nina døde av kreft i går kveld 39 år gammel.
Det har vært en veldig tung dag på jobb i dag. Så helt ufattelig trist.
Jeg vil minnes ditt gode humør og smittende latter. I 14 år har vi jobbet sammen, også en periode på samme avdeling. Mange friske diskusjoner og mye latter. At det skulle ende slik og ende så fort kunne ingen vite. Det var med sjokk vi fikk meldingen idag om at du er borte.
Nå slipper du å lide.
Kvil i fred kjære Nina.
Minner deg kjære Nina med The Rose
08.03.2012
Takk for meg
Nå har det gått to år siden jeg var ferdig behandlet for lymfekreft. Etter to år minsker heldigvis risikoen for tilbakefall. Ingen garantier kan gis selvsagt, men uansett føles det godt å ha kommet så langt. Enda en milepel er nådd.
Siste dose cellegift fikk jeg 18. januar 2010. Radiumhospitalet har surret med kalender og måneder, og derfor kommer min 2-års kontroll først i august 2012. Da skal jeg scannes fra topp til tå. Inntil det skjer så følges jeg opp med kliniske undersøkelser på Ahus hver 3. måned. Dette er jo heller ikke helt etter boka, men når det går i min favør så protesterer jeg ikke.
Oppfølgingen er fem år totalt så det er et stykke igjen før jeg endelig kan bli 100% friskmeldt.
So far so good!
Å ta skrittet inn i blogg verden var en høy terskel å komme over. Bloggen har til tider betydd alt for meg, og beviser dermed at det var et riktig valg. Å få sitte i ensomheten å skrive ned tanker og hendelser har vært til enorm hjelp i de vanskeligste periodene. Ideen var at bloggen skulle fungere som informasjons kanal til venner og bekjente, og i tillegg ble dette min dagbok.
Siden oktober 2009 har jeg publisert 200 innlegg. Mitt siste idag er nr 201.
Det har vært til sammen 23.601 sidevisninger, og jeg har fått 267 kommentarer.
Det er overveldende!
Veien videre fortsetter og jeg er mange erfaringer rikere.
Det er på tide å legge dette kapittelet bak meg og fokusere på fremtiden. Det er viktig å ta en dag om gangen og leve i nuet. Nå vet jeg at jeg har en framtid. Jeg elsker å planlegge og er nå tryggere på at det faktisk er greit å gjøre. Jeg må ikke gjøre "alt" idag!
Tusen takk til alle som har vært innom bloggen min.
Tusen takk for alle tilbakemeldinger og kommentarer som har hjulpet meg på veien.
På selveste Kvinnedagen - Takk for meg!
Siste dose cellegift fikk jeg 18. januar 2010. Radiumhospitalet har surret med kalender og måneder, og derfor kommer min 2-års kontroll først i august 2012. Da skal jeg scannes fra topp til tå. Inntil det skjer så følges jeg opp med kliniske undersøkelser på Ahus hver 3. måned. Dette er jo heller ikke helt etter boka, men når det går i min favør så protesterer jeg ikke.
Oppfølgingen er fem år totalt så det er et stykke igjen før jeg endelig kan bli 100% friskmeldt.
So far so good!
Å ta skrittet inn i blogg verden var en høy terskel å komme over. Bloggen har til tider betydd alt for meg, og beviser dermed at det var et riktig valg. Å få sitte i ensomheten å skrive ned tanker og hendelser har vært til enorm hjelp i de vanskeligste periodene. Ideen var at bloggen skulle fungere som informasjons kanal til venner og bekjente, og i tillegg ble dette min dagbok.
Siden oktober 2009 har jeg publisert 200 innlegg. Mitt siste idag er nr 201.
Det har vært til sammen 23.601 sidevisninger, og jeg har fått 267 kommentarer.
Det er overveldende!
Veien videre fortsetter og jeg er mange erfaringer rikere.
Det er på tide å legge dette kapittelet bak meg og fokusere på fremtiden. Det er viktig å ta en dag om gangen og leve i nuet. Nå vet jeg at jeg har en framtid. Jeg elsker å planlegge og er nå tryggere på at det faktisk er greit å gjøre. Jeg må ikke gjøre "alt" idag!
Tusen takk til alle som har vært innom bloggen min.
Tusen takk for alle tilbakemeldinger og kommentarer som har hjulpet meg på veien.
På selveste Kvinnedagen - Takk for meg!
06.03.2012
Kontroll
Enda en kontroll er gjennomført. Som vanlig veldig mye stress og følelser rundt "kontroll-tider". Idag var det litt dramatisk på venterommet på Ahus, og mange vonde minner kommer veltende tilbake.
Heldigvis kan jeg gå UT av sykehuset med attest: FRISK!!!
Heldigvis kan jeg gå UT av sykehuset med attest: FRISK!!!
24.02.2012
Vinterferie
Vinterferie i Hemsedal.
Det er virkelig å anbefale for store og små.
Beina henger fortsatt på kroppen, men knær vises ikke - det er bare stubber. Masse smertestillende, støttestrømper, mye mot og VILJE - ibux-gele og støtte bandasjer har hjulpet meg til å tilbringe fem hærlige dager i skibakken i Hemsedal. Og det var verd alt sammen!
Gleden og stemningen har gitt meg/oss påfyll i lang tid fremover!
Det er virkelig å anbefale for store og små.
Beina henger fortsatt på kroppen, men knær vises ikke - det er bare stubber. Masse smertestillende, støttestrømper, mye mot og VILJE - ibux-gele og støtte bandasjer har hjulpet meg til å tilbringe fem hærlige dager i skibakken i Hemsedal. Og det var verd alt sammen!
Gleden og stemningen har gitt meg/oss påfyll i lang tid fremover!
10.02.2012
Hvor mye kan en tåle?
Unner ingen hverken kreft, eller annen urettferdighet. Men noen ganger skulle man ønske at det var litt mer fordelt. Hvor mye kan en tåle?
Vær sterk! Stå på, og så videre - og så videre. Noen ganger er det bråstopp - og sånn er det bare. Utallige besøk hos fastlege, og utallige glass tappet og analysert. Blir det noe bedre? eh... nei egentlig ikke.
Bekymringer, søvnløshet og grubling kan ingen fastlege fikse.
Innkalling til neste 3 måneders kontroll hjelper heller ikke.
Sånn er livet.
Vær sterk! Stå på, og så videre - og så videre. Noen ganger er det bråstopp - og sånn er det bare. Utallige besøk hos fastlege, og utallige glass tappet og analysert. Blir det noe bedre? eh... nei egentlig ikke.
Bekymringer, søvnløshet og grubling kan ingen fastlege fikse.
Innkalling til neste 3 måneders kontroll hjelper heller ikke.
Sånn er livet.
27.01.2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)