Christoffer sykler Norge rundt for Kreftsaken

Her er hans historie:

Statestikken fortel at Kreftsjukdom rammar 1/3 av Noregs befolkning, det vil seie at nesten 1.500.000 nordmenn vil få ei eller anna form for kreft. Men alle av oss kjenner nokon som har kreft eller har gått bort på grunn av kreft og eg er ein av dei mange som har opplevd å miste nære familiemedlemmar. I mars 2009 mista eg min bestefar og beste ven og berre ein månad seinare mista eg ein kjær onkel. Dette tok eg svært tungt, ja faktisk så vart eg så ”deppa” at eg måtte stå over eksamen på Gymnaset.

Det tok ei stund før eg kom meg på beina igjen og fekk att lysta til å ta opp lekselesing, sykling og andre interesser. Gjennom denne prosessen starta eg med å sette meg stadig nye mål og eg bestemte meg for å sette meg eit stort mål som eg skulle gjennomføre. Og det målet skulle være noko som ingen hadde gjort før og det skulle ikkje vere eit egoistisk mål. Det skulle vere eit mål som gav inspirasjon og glede til både meg sjølv og til andre.

Så før eg hadde sjekka ut distansen på kartet, så sette eg meg det målet å sykle Noreg rundt for Kreftforeininga. Då eg fortalte om målet mitt på Facebook, tok det ikkje lang tid før eg hadde meir enn 5000 personar som støtta meg og då var det berre å stå på vidare. I dag har støttegruppa vokse til 6500 personar.

Så rart

Ble vekket idag av Nicolai som ringte og sa at han har lest hver dag i ferien hos bestemor og bestefar. Det var den beste medisin jeg kunne fått idag. Idag er det hviledag (/husarbeid)!

Jeg har vært tre dager på jobb og det har stort sett gått greit. Jeg hadde to uker "fri" før og nå er det ferie, da kan man presse seg et par dager. Men det merkes ja.... og idag er det hvile.

Sitter å funderer på så masse rart. Tror jeg legger merke til sånne rare ting som jeg ikke så før.

Hadde en opplevelse på Gardermoen på mandag; er det mulig at vi mennesker kan være så "rare" og så forskjellige? Når vi skal sende barn alene må man være til stede til flyet har letta, derfor ble det litt venting ved utgangen. Her kommer det altså voksne mennesker sullende myyye for seint til avgangen - og så blir de sure (les: skjeller ut) på personalet som har stengt gaten. Sånt synest jeg er rart, ja både fordi jeg alltid er to timer før på flyplassen, men en slik oppførsel? nei - vettuhva.
Det kom også en mann løøøpende etter gaten var stengt og spurte SAS dama hvilken gate han skulle fly fra? for det visste han ikke.... Dama i skranken hjalp mannen og sa at det var best at han satte opp farten fordi de skulle stenge utgangen, flyet tar av snart. Hallo!!!! det finnes da skjermer "overalt" på en flyplass. Sånt skjønner jeg ikke...

Når vi stod og tittet ut vinduet så vi en bil ute på veien som rygga - med politiet imot seg. Jadda han kjørte i feil kjøre retning. E d muli? Det må ha vært ganske pinlig, men vi fikk oss en god latter mens vi venta på at flyet skulle ta av.

Tankene løper løpsk noen ganger, som idag.
Tenker på hva jeg må huske å gjøre idag.
Hvor bor jeg om 10 år? Har jeg jobb? evt hvor jobber jeg?
Hva kommer Nicolai til å gjøre når han blir voksen?
Hva skal jeg finne på når hverdagen er "kjedelig"? Skal det være sånn?
Hva gjør meg glad? Hvorfor blir jeg så lett sur og grinete?
Hvorfor?

Klager ikke

Hovne bein, rennende nese, trøtt og ekstremt mye kaffe (som gjør magen ugrei). Det ble en lang dag på jobb, ukonsentrert og trøtt og dermed gikk dagen såååå treigt. I morgen satser jeg høyt og går ut i stor stil - min tredje jobbedag på rad. Kanskje det går bra - kanskje det straffer seg. Vi får se.

Det er status - det er ikke klaging. Sånn går det når man skal gjøre ALT fordi det er sommer og sol og vi er hjemme alene osv........

Dermed sitter jeg nå på en stol med beina høyt og glaner på tv'n INNE. Det er bare å innse at jeg ikke orker å "herje sånn", som mamma kaller det. Fordi formen er ikke 100% som før. Full gass - og bråstopp - ja det er jeg mester i.

*Har jaget ut Rainer - han får se fotball et annet sted.
Nå skal jeg nyte ettermiddagen og kvelden alene hjemme med fjernkontrollen helt for meg selv! Med en deilig pute og et pledd og en stor flaske Pepsi Max!

Og forresten....
En stor klem og et høyt HURRA for Bodil som fyller 40 år idag.
Gratulerer med dagen!

Pollenvarsling

I don't like.
HJELP - det er GRAAAAAAS pollen tid og JA det merkes. Hmfr.

Jeg har funnet noe kult. Hvis du klikker på overskriften i innlegget så kommer du til nett stedet www.pollenvarslingen.no. Sånn går det når man har for lite å gjøre.. hehe

Jeg tygger Zyrtec og sprayer nesen med Nasonex og drypper øyer med Livostin. Godt å være på jobb faktisk, der er det svalt og godt og veldig lite gress. Jeg liker at det står at det er Kraftig spredning og ikke Ekstrem... altså har jeg mer i vente...

I dag har Rainer og jeg vært i Lillestrøm å spist kina mat - ja noe må vi jo finne på når barnet har reist til nord-Norge på ferie.

I mitt hode kunne vi kanskje dratt på kino? Men ingen kino i kveld - det er jo FOTBALL VM!!!! Oj hvordan kunne jeg glemme det? Semifinale Uruguay-Nederland. Så da heier vi på Nederland!

Takk å lov så er det snart over. Har ikke vært på kino på laaangt tid.

Enda en uke er passert

Vi har hatt en vidunderlig uke på Montebello. Mange flotte kurs deltakere som vi har blitt kjent med. Skulle vært en reunion neste år...

Det har vært mye info/forelesning og mange gruppe samtaler. Slitsomt å være sosial og veldig slitsomt å sitte i auditoriet å prøve å få med alt. Det har derfor blitt MYE kaffe! Det har med andre ord ikke blitt seine kvelder på meg iallefall. Har vært i seng samtidig som Nicolai, dvs han har fått være oppe seint med alle de andre barna og jeg har lagt meg tidlig, så da ble det samtidig sånn i halv ti tiden.

Veldig fornøyd med kurset som var over all forventning.
Gleder meg allerede til jeg skal tilbake i august!

Jeg husket å ta et lite minutt stillhet helt for meg selv på fredag den 2. Det var en litt underlig dag. Det var godt å koble av med gjøremål som gav lite tid til grubling. På vei hjem fra Mesnali hadde vi en "mellomlanding" på Kapp og på Sandvoldstranda er det alltid hyggelig å være. Med god mat, deilig vin, gode venner og strålende sol ( og mange myggstikk) så gikk det helt fint! Tenk det er allerede ett år siden. Ironisk nok så er det også ett år siden sist jeg var på Kapp...

Nå har vi allerede kommet til Juli og de fleste lengter etter sol og sommer og ferie. Det gjør vi også. Idag reiser lille gullet alene med fly til bestemor og bestefar i Korgen. Alle gleder seg stort!