09.07.2010

Så rart

Ble vekket idag av Nicolai som ringte og sa at han har lest hver dag i ferien hos bestemor og bestefar. Det var den beste medisin jeg kunne fått idag. Idag er det hviledag (/husarbeid)!

Jeg har vært tre dager på jobb og det har stort sett gått greit. Jeg hadde to uker "fri" før og nå er det ferie, da kan man presse seg et par dager. Men det merkes ja.... og idag er det hvile.

Sitter å funderer på så masse rart. Tror jeg legger merke til sånne rare ting som jeg ikke så før.

Hadde en opplevelse på Gardermoen på mandag; er det mulig at vi mennesker kan være så "rare" og så forskjellige? Når vi skal sende barn alene må man være til stede til flyet har letta, derfor ble det litt venting ved utgangen. Her kommer det altså voksne mennesker sullende myyye for seint til avgangen - og så blir de sure (les: skjeller ut) på personalet som har stengt gaten. Sånt synest jeg er rart, ja både fordi jeg alltid er to timer før på flyplassen, men en slik oppførsel? nei - vettuhva.
Det kom også en mann løøøpende etter gaten var stengt og spurte SAS dama hvilken gate han skulle fly fra? for det visste han ikke.... Dama i skranken hjalp mannen og sa at det var best at han satte opp farten fordi de skulle stenge utgangen, flyet tar av snart. Hallo!!!! det finnes da skjermer "overalt" på en flyplass. Sånt skjønner jeg ikke...

Når vi stod og tittet ut vinduet så vi en bil ute på veien som rygga - med politiet imot seg. Jadda han kjørte i feil kjøre retning. E d muli? Det må ha vært ganske pinlig, men vi fikk oss en god latter mens vi venta på at flyet skulle ta av.

Tankene løper løpsk noen ganger, som idag.
Tenker på hva jeg må huske å gjøre idag.
Hvor bor jeg om 10 år? Har jeg jobb? evt hvor jobber jeg?
Hva kommer Nicolai til å gjøre når han blir voksen?
Hva skal jeg finne på når hverdagen er "kjedelig"? Skal det være sånn?
Hva gjør meg glad? Hvorfor blir jeg så lett sur og grinete?
Hvorfor?

1 kommentar:

  1. Hei, og takk for koselig hilsen på bloggen! :)
    Jeg har faktisk vært her inne og tittet tidligere...og blitt glad for å se at man blir kreftfri. Det er noe dritt underveis, men helt sikkert verdt det når man kommer gjennom. :)
    Klem fra Mari (www.dengodekreften.blogg.no)

    SvarSlett