15.11.2012

Trist


Kjære kollega og gode venn Nina døde av kreft i går kveld 39 år gammel.
Det har vært en veldig tung dag på jobb i dag. Så helt ufattelig trist.

Jeg vil minnes ditt gode humør og smittende latter. I 14 år har vi jobbet sammen, også en periode på samme avdeling. Mange friske diskusjoner og mye latter. At det skulle ende slik og ende så fort kunne ingen vite. Det var med sjokk vi fikk meldingen idag om at du er borte.

Nå slipper du å lide.
Kvil i fred kjære Nina.

Minner deg kjære Nina med The Rose

08.03.2012

Takk for meg

Nå har det gått to år siden jeg var ferdig behandlet for lymfekreft. Etter to år minsker heldigvis risikoen for tilbakefall. Ingen garantier kan gis selvsagt, men uansett føles det godt å ha kommet så langt. Enda en milepel er nådd.

Siste dose cellegift fikk jeg 18. januar 2010. Radiumhospitalet har surret med kalender og måneder, og derfor kommer min 2-års kontroll først i august 2012.  Da skal jeg scannes fra topp til tå. Inntil det skjer så følges jeg opp med kliniske undersøkelser på Ahus hver 3. måned. Dette er jo heller ikke helt etter boka, men når det går i min favør så protesterer jeg ikke.

Oppfølgingen er fem år totalt så det er et stykke igjen før jeg endelig kan bli 100% friskmeldt.
So far so good!

Å ta skrittet inn i blogg verden var en høy terskel å komme over. Bloggen har til tider betydd alt for meg, og beviser dermed at det var et riktig valg. Å få sitte i ensomheten å skrive ned tanker og hendelser har vært til enorm hjelp i de vanskeligste periodene. Ideen var at bloggen skulle fungere som informasjons kanal til venner og bekjente, og i tillegg ble dette min dagbok.

Siden oktober 2009 har jeg publisert 200 innlegg. Mitt siste idag er nr 201.
Det har vært til sammen 23.601 sidevisninger, og jeg har fått 267 kommentarer.
Det er overveldende!

Veien videre fortsetter og jeg er mange erfaringer rikere.
Det er på tide å legge dette kapittelet bak meg og fokusere på fremtiden. Det er viktig å ta en dag om gangen og leve i nuet. Nå vet jeg at jeg har en framtid. Jeg elsker å planlegge og er nå tryggere på at det faktisk er greit å gjøre. Jeg må ikke gjøre "alt" idag!

Tusen takk til alle som har vært innom bloggen min.
Tusen takk for alle tilbakemeldinger og kommentarer som har hjulpet meg på veien.

På selveste Kvinnedagen - Takk for meg!





06.03.2012

Kontroll

Enda en kontroll er gjennomført. Som vanlig veldig mye stress og følelser rundt "kontroll-tider". Idag var det litt dramatisk på venterommet på Ahus, og mange vonde minner kommer veltende tilbake.

Heldigvis kan jeg gå UT av sykehuset med attest: FRISK!!!

24.02.2012

Vinterferie

Vinterferie i Hemsedal.

Det er virkelig å anbefale for store og små.
Beina henger fortsatt på kroppen, men knær vises ikke - det er bare stubber. Masse smertestillende, støttestrømper, mye mot og VILJE - ibux-gele og støtte bandasjer har hjulpet meg til å tilbringe fem hærlige dager i skibakken i Hemsedal. Og det var verd alt sammen!

Gleden og stemningen har gitt meg/oss påfyll i lang tid fremover!


10.02.2012

Hvor mye kan en tåle?

Unner ingen hverken kreft, eller annen urettferdighet. Men noen ganger skulle man ønske at det var litt mer fordelt. Hvor mye kan en tåle?

Vær sterk! Stå på, og så videre - og så videre. Noen ganger er det bråstopp - og sånn er det bare. Utallige besøk hos fastlege, og utallige glass tappet og analysert. Blir det noe bedre? eh... nei egentlig ikke.

Bekymringer, søvnløshet og grubling kan ingen fastlege fikse.
Innkalling til neste 3 måneders kontroll hjelper heller ikke.

Sånn er livet.

19.01.2012

Lest min egen blogg


I anledning to års jubileumet siden siste cellegift har jeg lest alle innleggene i min egen blogg.
Det er utrolig mye jeg ikke kan huske fra det som har skjedd siden jeg fikk diagnosen lymfekreft.

Jeg leser et innlegg fra juli 2010 og tenker på alt jeg har opplevd siden det. Jeg minnes at jeg hadde tusen spørsmål om hva jeg vil med livet mitt. Og om det livet jeg hadde før kreft var det jeg ønsket meg tilbake? Slik ble det uansett ikke siden jeg nå er separert, har flyttet og ser sønnen min bare 50%. Men det var absolutt nødvendig.

Det aller meste vedrørende sykdommen har gått riktig vei, og nå gjenstår siste anstrengelser for å komme meg tilbake 100% i jobb. Hukommelse og konsentrasjon er svekket, jeg sliter mest med å akseptere at sånn er det akkurat nå. Jeg trener på å huske ting hver eneste dag, og det gir heldigvis resultater. Huskelappene er ikke så lange lenger! Hurra.

Jeg er så takknemlig for alle mine gode venner som jeg fortsatt plager med lange meldinger og telefonsamtaler og alt annet jeg trenger hjelp til! Dere betyr alt for meg!

18.01.2012

To år

Idag 18. januar 2012 er det to år siden jeg fikk min siste dose cellegift.

Det "rare" er at jeg nettopp kom på det!
For noen dager siden kom jeg på det fordi jeg måtte huske at min venninde Kari har bursdag den 18.

Det må jo sies å være et veldig godt tegn på at kreft kapittelet i mitt liv er tilbakelagt, og sykdommen blir mer fjern for hver dag.

Tvi Tvi for aldri mer cellegift og Gratulerer meg selv med dagen!