08.12.2009

Nattens tanker

Noen ganger kan jeg tenke at jeg er "glad" det er jeg som er den syke. Jeg er ikke den letteste å være i hus med, humøret går i berg og dalbane. Hvor tøft er det da å skulle stå "på utsiden", være kjæreste og ektemann, barn, mor, søster og venn for en som er kreftsyk?

Noe som faktisk kan være litt vanskelig innimellom, er at jeg ser jo egentlig ganske frisk ut. Jeg ser ikke syk ut. De fleste jeg møter sier at jeg ser helt vanlig ut! Håret er borte, men parykk og lue funker helt fint. Lett å ta meg for å være i mye bedre form enn det jeg egentlig er. En ting er at jeg føler meg bra, men på innsiden er jeg, hver dag, kreftsyk.
Noen ganger triller tårene for "ingenting". Bare småtterier kan bli stor flom.

Det å finne en balanse mellom hvile og aktivitet, kan være veldig vanskelig. Jeg sover ganske mye, slapper av og gjør ting jeg synes er koselig - når jeg orker. Noen ganger veldig frustrerende å slappe av, følelsen av at dagene "går ifra meg" - liker det ikke.

Julegaveinnkjøpene har jeg kontroll på, startet i god tid. Ante jo ikke hvordan dette kom til å gå. Kan ikke gå på kjøpesenter sammen med tusenvis av andre shoppe gale folk. Tre kake-sorter er ferdig bakt, og gutta har plyndra boxene allerede. Makan til søt-momser. Jeg venter nå på at mamma skal komme fra Møre, så skal vi bake litt sammen. Her i huset burde altså det meste være under kontroll..... eh... Husken er ikke som før - så-der.... Derfor har vi laget lister over gaver, mat-innkjøp og husvask. Jeg skylder på cellegifta, ikke alderen!

Noen ganger føler jeg at bloggen min bare består av "hipp hurra", så idag velger jeg å sette nattens tanker på "trykk". Det var godt å få tankene "på papir", kanskje jeg sover bedre i natt.

I tillegg til sutring om bivirkninger på forige innlegg må jeg legge til mine to slag som jeg er helt avhenging av: Ondansetron mot kvalme, og Zantac mot sure oppstøt. Trodde jeg var ferdig med sure oppstøt etter at Nicolai ble født, men det var bare peanuts i forhold til det her. Heldigvis hjelper pillene, og jeg tør ikke prøve å la være å ta kvalmestillende. Sure oppstøt og cellgift gjør at jeg har konstant belegg på tunga, og en forferdelig smak i munnen. Samme hva jeg spiser, alt smaker likt (ikke godt). I tillegg har jeg blitt enda mer lys-sky enn det jeg var før. Mange som får samme kur som meg går med solbriller hele tiden. Jeg orker ikke lese, eller se så mye TV. Må oftere ta av brillene og bare lukke øynene en stund. De sier også at synet kan endre seg, så jeg må vel ha ny synstest når dette er over.

Nå skal jeg hente Nicolai på SFO - i kveld er det juleavslutning med klassen. Pappa blir med, mens mor må være hjemme. Sånn er det bare :-(((

3 kommentarer:

  1. Så flink du er Ann-Kristin, høyres ut som du har full kontroll til jul.Snart juleferie på meg og, i dag har eg fått to sorter i boks;)
    Kos og klem ha ein fin dag Kin

    SvarSlett
  2. Ja, du er kjempeflink. Håper det ikkje går så mange dagane før du føler deg ovenpå igjen etter denne kuren :-) Forstår godt det er trasig å ikkje få være med på avslutning for Nicolai. Stå på! Berre 3 igjen no:-)) Tenker masse på deg og dine. Klem Anita

    SvarSlett
  3. Hei Ann-Kristin! Så du hadde lagt inn en melding på bloggen min. Og takk for sist på sminkekurset! Enig med deg at det var et morsomt og nytt kurs :)

    Jeg har lest litt på bloggen din, og jeg kjenner igjen i mye av det du skriver og vi har tydeligvis samme lymfekrefttype ja, men det virker som du går på en annen type cellegiftkur enn det jeg gjør. Jeg går på noe som heter BEACOPP-kur og skal gjennom totalt 8 kurer av 1 uke hver seg (hver 3. uke). Jeg har heldigvis bare 1 kur igjen (jippi!!!!) og hvis alt går etter planen er min siste kurdag 22. desember. Og jeg ser virkelig fram til å bli ferdig nå!! Begynner å bli litt lei, kan du si - lei av å være i dårlig form. Skal på Radiumhospitalet den 7. januar for en siste konsultasjon etter endt behandling, og hvis legen ikke finner på noe tull (det er heldigvis ingenting som tyder på det), så blir det nok en sydentur på meg også i løpet av våren ;) Det synes jeg vi fortjener!

    Håper du får alle de gode svarene du venter på, så du kommer deg til syden i februar. Jeg krysser fingrene for deg :D
    Mvh, Siri

    SvarSlett