Lest min egen blogg

I anledning to års jubileumet siden siste cellegift har jeg lest alle innleggene i min egen blogg.
Det er utrolig mye jeg ikke kan huske fra det som har skjedd siden jeg fikk diagnosen lymfekreft.

Jeg leser et innlegg fra juli 2010 og tenker på alt jeg har opplevd siden det. Jeg minnes at jeg hadde tusen spørsmål om hva jeg vil med livet mitt. Og om det livet jeg hadde før kreft var det jeg ønsket meg tilbake? Slik ble det uansett ikke siden jeg nå er separert, har flyttet og ser sønnen min bare 50%. Men det var absolutt nødvendig.

Det aller meste vedrørende sykdommen har gått riktig vei, og nå gjenstår siste anstrengelser for å komme meg tilbake 100% i jobb. Hukommelse og konsentrasjon er svekket, jeg sliter mest med å akseptere at sånn er det akkurat nå. Jeg trener på å huske ting hver eneste dag, og det gir heldigvis resultater. Huskelappene er ikke så lange lenger! Hurra.

Jeg er så takknemlig for alle mine gode venner som jeg fortsatt plager med lange meldinger og telefonsamtaler og alt annet jeg trenger hjelp til! Dere betyr alt for meg!