20.03.2010

Hjemme

Jeg er hjemme etter fem dager i Stavern på Kysthospitalet (www.rehabs.no). Det har vært innholdsrike dager. Kjekke folk, både medpasienter og ansatte. Vi er en gruppe på 6 stk som alle har vært igjennom behandling for lymfekreft. Kreftfri, men ikke frisk. Alle er nå ferdig med behandling og sliter med etter virkningene etter cellegift og stråling. Det var godt å oppleve at det er flere med samme problemene. Vi har hatt trening i basseng (34 grader), og sirkel trening i sal. Og vi har gått ute med staver. Veldig effektivt og artig! Jeg var så heldig å få dele rom med Siri (www.seriousascancer.blogg.no). Vi er av samme slaget - skravlete og sosiale- og samme alder!

Masse humor og latter hører med. Heldigvis var vi en gjeng som passet sammen, og som hadde det veldig gøy. Jag trodde änglarna fanns.... ja vi kan være litt interne... hehe.

Jeg er jo ikke så glad i å lage noe med (eller ta i) ulltråd. Men i løpet av uka har jeg faktisk pjonet en vott!!! Hurra - selv om jeg må innrømme å mottatt hjelp fra en meget dyktig håndarbeidslærer som heter Siri. Saken er jo at til påske bør jeg jo ha TO votter... ikke bare en, hm. Utfordringen er at høyre arm og dertilhørende fingre dovner bort - så det går ikke så fort som jeg har tenkt, og da blir jeg bare sur. Og det kan man jo ikke bli - for da blir det vertfall ingen vott...

Nå skal jeg være hjemme i fire uker før neste opphold. Har fått masse tips og råd for å komme tilbake til "normalen". Alle seks hadde sin historie å fortelle, og jeg får følelsen av at jeg har vært ganske "heldig" tross alt.

2 kommentarer:

  1. Hei Ann Kristin og takk for sist!
    Skjønner ikke hva du mener med at vi er av samme slaget...? Alt jeg sier er da både usedvanlig velfundert og velformulert. Skravler aldri jeg... ;) Hyggelig å dele rom med deg - satser på at vi blir room-mates neste gang også! Skulle det stoppe helt opp i pjoningen, så får du ta kontakt så skal jeg komme ilende til med både hekle- og stoppenål :D
    Vi snakkes! Siri

    SvarSlett
  2. Så flott det må være å bli kreftfri.Men ser godt at man fortsatt har en vei å gå til helt frisk.Du har jo opplevd masse tøffe tak og sikkert hatt minst like mange tøffe tanker.En eks kollega av meg på 27 år ble nettopp erklært kreftfri etter behandling for lymfekreft.

    SvarSlett