18.01.2010

FERDIG


Siste dose (6B - eller dose nr 12) er nå innabords. Så utrulig deilig! Men samtidig veldig skremmende. Det går ikke an å få spredning mens man går på cellegift, men hva skjer etterpå? Jeg må forsøke å forsone meg med - og leve med frykten. Det er min største utfordring nå.

Idag var Nicolai og Rainer med meg. Vi fikk saft i høye glass, og flagg på bordet. Det var veldig stas. Legg også merke til BobbaFett fra LegoStarWars som måtte være med oss idag. Han står på bordet. Vi hadde også et lite vaktskifte idag. Nicolai måtte tilbake på skolen, og Linda kom på besøk. Hun hadde med boller og blomster. Tusen Takk. Det er såååå mye lettere å sitte i stolen når man har selskap og kan skravle om løst og fast som ikke handler om kreft. Når jeg dro fikk en god bamseklem av Anita, min faste sykepleier, litt rart å ta farvel - og ikke på gjensyn - tårene satt løst.

Saft, boller, flagg og blomster, og mine nærmeste ved min side på siste dagen. Håper jeg aldri trenger å komme til denne avdelingen noen gang igjen.

Flotte sykepleiere, men de kan godt få lov å behandle andre enn meg. Såpass egoist tillater jeg meg å være i denne stund. Nå har jeg hatt min dose, nå vil jeg ikke ha noe av dette igjen! Dermed basta!

5 kommentarer:

  1. Gratulerer, Ann Kristin, med endelig avsluttet cellegiftbehandling! Nå har jeg gått snart en måned uten behandling og det føles litt og litt tryggere for hver dag som går nå. For jeg også har kjent litt på frykten for tilbakefall. Men legen min på Radiumhospitalet har hjulpet meg mye for å roe nervene mine litt :) Jeg lagde en lang spørsmålsliste til legen som jeg gjennomgikk med ham på sluttkontrollen jeg hadde i begynnelsen av januar, og at vi gjennomgikk alt jeg lurte på sammen, hjalp meg ganske mye. Så å sette opp en spørsmålsliste kan jo være et tips fra meg til deg. Lykke til videre! Mvh, Siri

    SvarSlett
  2. Åh tusen takk for det. Ja dette er veldig skummelt synest jeg. Skal ha PET scan 4. og kontrolltime 10.

    SvarSlett
  3. Gratulerer med den store dagen, well done:)deltek litt i feiringa, ser på d som ei stor bursdagsgåve. Ta d med ro denne veka og so glede vi oss til å sjå deg snart. Stor klem frå Kari

    SvarSlett
  4. godt skrevet vennen! Ja lenge leve egoismen i dette tilfellet!
    stor klem fra antonia!

    SvarSlett
  5. Ein milepel er over, no skal du sjå framover og nyte livet og være fordømt stolt over kor godt du har takla å være sjuk AK. Eg e ivertfall veldig stolt av deg. I motgang blir ein sterkare. Nedtelling for fullt hos Fam. Bjørvik no, gledar oss til me ska på tur :-) Stor klem fra Jorunn(",)

    SvarSlett