En uke har gått siden siste kur. Formen er ikke som forventet. Har sovet bort hele uka, kan beskrive følelsen nesten som en utmattelse. Siste tiden har vært ganske tøff, men merker det ikke mens det står på, nesten ikke før det er for sent. Når forventningene står i kø om en rask opptur som ikke inntreffer - blir nedturen enda tøffere.
Fredag tvinget jeg meg selv til å møte mamma og Linda til lunsj på Lille Persille på Metro. Det endte med ufrivillig og langvarig toalettbesøk, men men det er vel sånn man må regne med når man beveger seg utomhus. Det gikk no bra til slutt, men erfaringen gjør at jeg holder meg mest hjemme i eget hus.
Klokka 7 lørdag morgen kom svigers + Liv og Jarle på besøk. De hadde 6 timer mellom togankomst og flyavgang Gardermoen, så vi inviterte på frokost. Det var veldig trivelig. Mange år siden det var frokost her klokka 7 på morgenkvisten på en lørdag :-))) Det har vel egentlig aldri skjedd før når jeg tenker meg om... Reisefølget har meldt ankomst Malaga nå i kveld.
Ellers ikke foretatt meg noe annet enn sosial konversering, og sofakos. Men som husbondn sier: "Du har jo vært til stede og sosial i hele dag, det er jo kjempe fremskritt - fra å ligge i senga...". Ja, jeg må vel si meg enig i det.
Etter siste kur så er det flere ting/bivirkninger som dukker opp, og det "baller på seg". Det er nok best at jeg forbereder meg på en laaaaaaaaaang rehabilitering. Den starter nå - og nå skal jeg sove. God natt.
Den som sover, synder ikke. Det gjelder deg spesielt. Ikke tenk på hva andre forventer, for det er deg det gjelder nå.
SvarSlettSlapp av å få kreftene tilbake!
Sees snart!
-Totengjengen