22.12.2009

Savner pappaen min

Cellegift kur i går. Da er det mye som surrer rundt i kroppen og i hodet. Jeg er så uendelig lykkelig over at jeg blir frisk og at giften virker. Jeg har nå bare to doser igjen som skal dryppes inn i kroppen i januar. Samtidig går følelsene i berg og dalbane fart sammen med 14 andre bivirkninger. Det er ufattelig sterkt å tenkte på hva et besøk i kirken kan utløse av følelser. Julekonserten gjorde det for meg. Julaften nærmer seg med stormskritt, og Nicolai på 7 år teller ned for hver dag. Samtidig nærmer det seg også den dagen hvor man spesielt sterkt skulle ønske at alle var til stede. Dessverre er det ikke slik. Morfar Leif, farfar Rolf, onkel Asbjørn, onkel Lauritz, onkel Dagfinn, onkel Inge og min kjære pappa Terje. Menn som har viet sitt liv til havet, og som ikke lenger er blant oss. Jeg savner dere alle så ufattelig mye.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar